Helgeutflukt til Elementeita

Det er fredag ettermiddag og ungene slutter tidlig, det er Valentine's Day og byen er full av røde plakater og kjøkkenmannen Vincent var kledd i rød t-skjorte og et lurt smil da han kom på jobb i morges. Spontant pakker vi en felles bag med hvert vårt klesskift, badetøy (you never know), 8 bleier, 3 kikkerter og 2 kjekspakker, og det er god stemning i bilen i det vi snegler oss ut av byen. Trafikken i Kenya- og særlig i sentrale strøk- er et stadig større problem. Kombinasjonen for mange biler, dårlige veier og for få som følger de ellers gode trafikkreglene  gjør at det å kjøre bil er en sport for de sporty, og god tid og tålmodighet nødvendig om man skal komme seg frem til målet.

Men denne gangen er ikke målet 60 mil unna som når vi kjører til Thessalia eller 40 mil som når vi skal på safari i Mara for idag skal vi bare på helgeutflukt til sjøen Elementeita, 15 mil unna. Som eier av Jambo Travelhouse Safaris (jambosafaris.no) nyter vi frynsegoder ("arbeidsoppgaver") som å sjekke ut/teste nye turiststeder -til redusert pris (eller gratis:). Denne gangen skal vi besøke en helt ny "lodge" som mange hoteller kalles her; mer eksotisk enn «hotell» og antyder at de er plassert i en nasjonalpark eller et annet naturområde. Jambo har et stort nasjonalt marked og stedet vi nå skal besøke er muligens et nytt egnet sted for kenyanere på helgeutflukt.
Som oss.

Vi forlater vårt privelegerte nabostrøk Karen og sansene bombarderes idet vi kjører gjennom de myldrende forstedene, med tusenvis av små sjapper tett i tett på leirebunn, som selger alt fra sigaretter, drops, batterier og billige mobiltelefoner, til bananer, brukte klær, sprøstekt fisk og lunka øl. Lokal moderne rap og 80talls-soul skråler fra dårlige høytalere; sjappene er malt i alle slags farger og gjerne dekorert med hjemmelagde reklameskilt med sjelfulle navn som "Praise be to God nyama choma bar", "Peace and Love Auto Electrics", "Grace of God Nail Saloon", "Eternity Haircuts and Wigs"" etc. 

Matatuer, små minibuss-taxier kjører sikksakk mellom biler, folk og fe som krysser veien. Det lukter nygrillet mais og nyama choma, blandet med svette og kuskitt. Vi sitter passe tempererte og observerer det hele fra tribuneplasser i fars landcruiser med aircondition og sotete vinduer.
Plutselig er forestillingen over og vi er ute av hovedstaden, halvannen time etter avreise.

Stemningen er fortsatt god med forventning om å kjøpe grillet mais ved neste anledning, noe som nesten blir mer spennende enn ungenes nerver tåler da minst seks konkurrerende maisselgere dytter maiskolber inn de åpne vinduene og henger på bilen mens de høylydt proklamerer sin egen mais’ fortreffelighet. Vi får betalt 5x 50 shilling (ca 20 kr) til den heldige vinneren og kjører videre.

Noen km senere stopper vi og kjøper pærer og epler dyrket på det frodige platået og fortsetter knaskingen idet vi begynner nestigningen til Great Rift Valley. Sjåfører risikerer både livet sitt og andres når de foretar risikable forbikjøringer på de snirklete veiene som har fantastisk utsikt over verdens lengste dal Great Rift Valley som strekker seg over 6000 km fra Syria i nord til Mozambique i sør. 

 

 

Vel nede i dalen ser vi geiter, kyr, sebraer og gaseller langs veien mens vi hører på et festlig program på kenyansk landsdekkende radio i anledning Valentinedagen. Hvem som helst kan ringe inn og fortelle sin (ulykkelige) kjærlighetshistorie hvorpå programlederne tar på seg å løse flokene i Torepåsporets ånd. I dag ringer de en dame som har gått fra mannen sin pga utroskap, formidler hans beklagelse og oppfordrer til tilgivelse på direktesendt radio før det spilles litt god lovemaking musikk ala Voice2men og de går videre til neste sak.

Og akkurat i tide til den like romantisk rosa solnedgangen kommer vi fram til Sentrim Lodge som er vakkert plassert ved den vulkaniske sjøen Elementeita.

I likhet med mer kjente Lake Naivasha og Lake Nakuru er disse sjøene hjem for tusenvis av flamingoer og andre fuglearter. Solnedganger i Afrika er ubeskrivelig vakre, men varer så kort at selv ikke et lite glass vin kan holde følge, så vi nyter de raske minuttene stående på terassen og Norbert bestiller heller en flaske musserende til middag, som vi skåler med ungenes cola og mangojuice mens jeg mater Naomi kveldsgrøten.











Kenyanere vil helst ha middag servert på buffet, så de kan forsyne seg ubegrenset mange ganger, og menyen er dominert av indisk påvirkning- vi tror stedet er eid av indisk-keyanere. Curryer er merket som vegetarian og non-vegetarian som i India, og supplert med pappadums og kokt ris. Så er det selvsagt suppe og breadrolls i god engelsk stil, i tillegg til den obligatoriske kenyanske ugalien og biffstuing, herlig eklektisk mattradisjon som reflekterer kenyas nyere historie.
Valentine’s day og eget soverom vegg-i-vegg med ungene, og fortsatt en halvfull flaske vin.
Trøtte småbarnsforeldre er vi likefullt og sovner kort tid etter ungene

Ungene er storfornøyde med sitt eget rom og lager seg te med sukker fra egen vannkoker og hamstrer de små shampooflaskene fra badet før vi tusler opp til (buffet)-frokosten! Erik er i sitt beste slag når han bestiller omelett, pannekaker med sirup, og så tilslutt en omelett til- på engelsk- og hopper likegjerne over toast og frukt, mens Sara bare spiser bacon, mango og kake. Ikke verst lørdagsfrokost, selv om kaffen er lunken. Verken indiske eller andre kenyanere er særlig kaffe-keene så det er vel ikke annet å vente.

Etter et bad i bassenget pakker vi bagen og kjører tilbake mot Naivasha, fortsatt i eventyrhumør og stopper langs veien på en skikkelig lokal nyama choma kro- store kjøttstykker snus på grillen, enorme fugler spankulerer rundt på området og pyntede familier parkerer bilene sine og tar med seg barna sine på lørdagslunsj.

 













Litt lenger borti gata stopper vi på nok en ny lodge, plassert på en klippe med fantastisk utsikt over Naivasha, bygget i kombinert stein og tre-stil, med vinkler og trapper alle veier. Men tydeligvis et yndet sted for Naivashas mer bemidlede ungdommer, som henger ved bassenget med øl og rusbrus, chips og burger, musikk og flørting på engelsk.




Så kjører vi hjemover idet solen igjen går ned, først gjennom dalen: vi teller 50 bavianer langs veien, og pugger dyrenavn på swahili:

løve: simba

                                            ape- nyani

sebra: pundmilia

                                             flamingo: heroe

                                                                      cheetah: duma
elefant: tembo

 
.....

så gjennom det samme mylderet i forstedene, knaskende på maiskolber,
og sovner omtrent samtidig alle seks.

…før Erik kommer tuslende inn til oss etter et par timer; han har diare. Går på do og legger seg ved siden av Norbert. Spiste kanskje litt for mye omelett på buffetfrokosten. En time senere kommer David. Han har hatt mareritt og legger seg ved siden av de to andre gutta. Maisselgerne var kanskje litt i overkant på hugget. Så kommer Sara med feber og legger seg ved siden av meg. Hun sølte ut hele vannflasken sin i setet etter lunsj og ble sittende i våt shorts i pappas aircondisjonerte bil, og fryse gjør hun jo aldri.. Når Naomi så våkner for å amme for 3. gang legger jeg henne også mellom oss og håper å få sove en time til.
Jammen tok det på med helgeutflukt for kenyanere som oss.